Silisium vs. Superledere: Oppstartsselskapene som utfordrer IT-gigantene i kvantekappløpet 2026

En ny fase i kvanterevolusjonen

Vi har nå lagt bak oss de første månedene av 2026, og landskapet for kvanteteknologi ser drastisk annerledes ut enn for bare to år siden. Mens de tidlige årene var preget av IBM og Googles massive satsinger på superledende qubits, ser vi nå en kraftig forskyvning i markedet. Spørsmålet alle stiller seg er: Kan den eksisterende infrastrukturen for silisiumbrikker utmanøvrere de eksotiske superlederne?

Superledere under press

Giganter som IBM og Google har lenge dominert overskriftene med sine fryseboks-store systemer basert på superledende kretser. Men i 2026 har begrensningene begynt å melde seg. Skaleringen krever stadig mer komplisert kryogenisk kjøling, og feilratene har vist seg vanskelige å eliminere fullstendig. Det er her en ny generasjon utfordrere har funnet sin åpning.

Silisium-oppstartene som endrer spillereglene

Flere europeiske og australske oppstartsselskaper, som Quobly og Diraq, har i løpet av det siste året demonstrert at silisium-spinn-qubits kan produseres ved bruk av standard CMOS-prosesser. Dette er det samme maskineriet som lager prosessorene i din smarttelefon og PC. Fordelen er åpenbar: Skalerbarhet.

• Produksjonskapasitet: Ved å utnytte eksisterende fabrikker (fabs), kan disse selskapene produsere millioner av qubits på en enkelt brikke.
• Driftstemperatur: Silisium-qubits har vist seg å fungere ved noe høyere temperaturer (rundt 1 Kelvin) enn superledere, noe som forenkler kjølesystemene betydelig.
• Størrelse: En silisium-qubit er omtrent en million ganger mindre enn en superledende qubit.

Det nordiske perspektivet

Her hjemme i Norge ser vi at miljøer ved NTNU og Forskningsrådets nye kvantestrategi for 2026 legger stor vekt på integrasjon. Norske selskaper som spesialiserer seg på lavtemperatur-elektronikk har blitt ettertraktede partnere for de globale silisium-oppstartene. Vi ser en tendens til at investorer nå flytter kapital fra de mest risikable superledende prosjektene over til selskaper som kan vise til en klar vei mot masseproduksjon.

Veien videre

Selv om superledende systemer fortsatt holder rekorden for flest qubits i drift akkurat nå, er 2026 året der arkitekturvinneren i det lange løp sannsynligvis kåres. Dersom oppstartsselskapene klarer å levere feiltolerante silisium-systemer innen utgangen av året, kan vi stå overfor et dramatisk skifte i hvem som kontrollerer fremtidens datakraft. Industrigigantene må enten tilpasse seg, eller risikere å bli «Kodak-øyeblikket» i kvantealderen.